Å starte et aksjeselskap kan føles som å pakke ut et nytt kapittel i livet – fullt av muligheter, men også med en god dose spørsmål og økonomiske vurderinger. Mange har idéen klar, men vegrer seg for kostnadene og kravene som følger med.
Hva koster det egentlig å starte et aksjeselskap i 2025? Og er det verdt det, sammenlignet med for eksempel enkeltpersonforetak? I denne artikkelen guider vi deg trygt gjennom alt du trenger å vite – fra gebyrer og aksjekapital til skjulte kostnader og muligheter for støtte. Vi kombinerer erfaring, tall og menneskelig innsikt slik at du kan ta en gjennomtenkt beslutning.
Oppstartskostnader du må regne med
Registreringsgebyret i Brønnøysundregistrene
Når du skal starte et AS, må selskapet registreres i Foretaksregisteret. Dette koster 5 570 kroner ved elektronisk innsending og rundt 6 797 kroner ved papirbasert registrering. De fleste velger den digitale veien, både for kostnadsbesparelsen og den raske behandlingen. Gebyret dekker ikke mer enn selve registreringen – du må fortsatt stille med aksjekapital og vurdere andre kostnader som kommer i kjølvannet.
Registreringen gjøres gjennom Altinn, og du må sende inn et stiftelsesdokument og vedtekter. Dette dokumentet skal blant annet inneholde informasjon om aksjekapital, aksjefordeling og styresammensetning. Det er første skritt inn i det formelle næringslivet. Du trenger ikke profesjonell hjelp for dette, men det er lett å gjøre feil, og mange velger derfor å bruke tjenester som Fiken eller Starte-AS.no.
Aksjekapital – hva det egentlig betyr
Aksjekapital er det økonomiske fundamentet i et aksjeselskap, og i Norge er kravet minimum 30 000 kroner. Mange tror dette er en kostnad, men det er egentlig en investering du (eller dere) gjør i selskapet. Pengene går inn på en egen bedriftskonto og kan brukes til driftskostnader, så lenge det skjer innenfor lovens rammer. Du kan for eksempel bruke aksjekapitalen til å betale gebyret for registreringen, kjøpe kontorutstyr eller betale leie.
Men her er det viktig å forstå skillet: Aksjekapitalen er bundet. Du som eier kan ikke bare ta ut disse pengene som privatperson. De tilhører selskapet, og du må følge aksjelovens krav om forsvarlig egenkapital og likviditet. Har du for lav egenkapital i forhold til risikoen i driften, kan det bli både juridisk og økonomisk risikabelt.
Starte AS med tingsinnskudd i stedet for penger
Dersom du ikke har kontanter tilgjengelig, kan du starte aksjeselskapet ved å tilføre eiendeler – et såkalt tingsinnskudd. Dette kan være alt fra en bærbar PC til en varebil eller en maskin. Så lenge eiendelen har en reell verdi over 30 000 kroner og selskapet har et reelt behov for den, kan den brukes som kapital.
Men tingsinnskudd gjør oppstarten mer komplisert. Du trenger nemlig en uavhengig revisor som bekrefter verdien på eiendelen. Dette koster penger, gjerne flere tusen kroner. Det kan også ta mer tid, og krever nøyaktig dokumentasjon. Hvis du har mulighet til å bruke kontanter, er det ofte den enkleste løsningen.
Les også: Hva er tingsinnskudd? Alt du trenger å vite før du starter AS
Eksempler på løsninger og oppstartspakker
Starte AS med Fiken eller Starte-AS.no
Digitale plattformer som Fiken og Starte-AS.no har gjort det enklere og billigere å komme i gang. Fiken tilbyr en gratis løsning hvor du får hjelp med stiftelsesdokumenter, aksjeeierbok og registreringen i Foretaksregisteret. Du betaler kun det offentlige registreringsgebyret – altså 5 570 kr.
Starte-AS.no har tilsvarende oppstartspakke, men inkluderer også bankkonto og tilgang til Conta sitt regnskapsprogram. Slike løsninger passer godt for gründere som ønsker å bruke minst mulig tid på byråkrati. De tar deg gjennom hele prosessen trinn for trinn, og mange opplever det som både tidsbesparende og tryggere enn å gjøre alt selv.
Bruke regnskapsfører, advokat eller gjøre det selv
Hvis du ønsker mer skreddersydd hjelp, kan du bruke regnskapsfører, advokat eller revisor ved oppstart. Dette koster naturligvis mer – alt fra 5 000 til 15 000 kroner er vanlig for etableringshjelp. Fordelen er at du får hjelp til struktur, dokumenter, og registrering uten å bekymre deg for feil.
Gjør du det selv, sparer du penger, men må være nøye med detaljer. Et godt råd er å lese guider og se eksempler på stiftelsesdokumenter før du begynner. Mange gjør det selv ved første oppstart, men bruker profesjonelle senere når selskapet vokser.
Hva kan aksjekapitalen brukes til i praksis?
Lovlige bruksområder for aksjekapitalen
Aksjekapitalen er ikke ment å støve ned på konto. Den kan brukes aktivt til nødvendige utgifter i selskapet – som kontormøbler, domener, forsikringer og utstyr. Du kan også bruke den til å dekke registreringskostnaden og innkjøp i oppstarten. Det er likevel viktig å føre korrekt regnskap og sikre at kapitalen brukes i tråd med formålet i vedtektene.
Aksjeloven sier at kapitalen alltid må være “forsvarlig” ut fra selskapets risiko og virksomhetens art. Det betyr at du ikke bør bruke opp alt med én gang. En god tommelfingerregel er å ha nok kapital igjen til å dekke de nærmeste tre måneders kostnader.
Viktige tips om ansvar og økonomisk trygghet
En av de store fordelene ved AS er at du som eier ikke står personlig ansvarlig for selskapets gjeld. Det betyr at dersom bedriften går dårlig, så taper du kun aksjekapitalen – ikke huset ditt eller sparekontoen. Dette skiller seg markant fra enkeltpersonforetak, hvor du er personlig ansvarlig.
Derfor fungerer aksjekapitalen som et økonomisk vern – både for deg som eier, og for kreditorene dine. Du bør alltid ha et bevisst forhold til hvordan du bruker denne kapitalen og ha et klart budsjett fra starten.
Månedlige og årlige kostnader for et AS
Regnskap og årsoppgjør
Et aksjeselskap har bokførings- og regnskapsplikt. Det betyr at du må føre regnskap og sende inn årsregnskap hvert år. Mange bruker verktøy som Fiken eller Conta, som koster rundt 200–300 kr i måneden inkludert bankintegrasjon. I tillegg må du sende inn skattemelding og næringsspesifikasjon via et årsoppgjørsprogram fra 2024.
Hvis du ønsker hjelp av en regnskapsfører, må du regne med mellom 7 000 og 50 000 kroner per år – avhengig av kompleksitet og antall bilag. Mange små selskaper med én ansatt klarer seg med budsjett rundt 25 000 kr for regnskapsførsel og årsoppgjør.
Andre faste utgifter
I tillegg til regnskap er det mange små utgifter som sniker seg inn. Bankkort koster ofte rundt 300 kr i året. Nettbanktjenester, fakturaprogram, nettside og bedriftsforsikringer kan også føre til faste månedlige beløp. Har du kontorplass, ansatte eller leasingutstyr, må dette naturligvis også inn i budsjettet.
En god vane er å sette opp en oversikt over faste kostnader per måned og legge til 15–20 % ekstra som buffer. Det gir trygghet i uforutsette situasjoner.
Eksempelbudsjett: Hva koster det å drive AS per måned?
Et lite AS med én person kan ha følgende månedlige utgifter:
- Regnskapsprogram: 250 kr
- Banktjenester: 100 kr
- Domene og nettside: 100 kr
- Telefon/Internett: 300 kr
- Annet (forsikring, software, buffer): 500 kr
Totalt: ca. 1 250 kr per måned + uforutsette kostnader.
Dette viser at selv en “enkel” drift krever planlegging. Å ha oversikt fra starten gir deg bedre kontroll og mindre stress senere.
Ekstra kostnader og muligheter
Endringer i selskapet etter stiftelse
Et aksjeselskap er ikke statisk – det utvikler seg. Endringer som å endre navn, aksjekapital eller fusjonere med andre selskap koster gjerne mellom 1 500 og 3 000 kr, avhengig av om du gjør det elektronisk eller på papir. Dette må også meldes til Brønnøysundregisteret.
Planlegg derfor endringer nøye. Husk at hver gang du gjør en endring, følger det med kostnader og krav til korrekt dokumentasjon.
Øke aksjekapitalen – hva er emisjon?
Noen selskaper trenger mer kapital for å vokse. Da kan du gjennomføre en emisjon – altså øke aksjekapitalen ved å hente inn mer penger eller eiendeler. Dette krever formelle prosesser, og du må oppdatere vedtektene og melde endringen.
Emisjon er ofte brukt når man tar inn investorer, eller ønsker å styrke balansen før man søker lån i banken. Det er et strategisk grep som krever god planlegging og juridisk forståelse.
Offentlig støtte og tilskudd i oppstarten
I oppstarten er økonomisk støtte gull verdt. NAV tillater deg i enkelte tilfeller å beholde dagpenger mens du etablerer selskapet. Du kan også søke støtte fra Innovasjon Norge, kommunale tilskudd eller bransjespesifikke ordninger.
Dette er ikke automatisk, men det er vel verdt innsatsen å søke. Mange kommuner har egne støtteordninger for unge gründere, kvinner i næringslivet eller bedrifter med grønne initiativ.
Hva koster det å starte AS sammenlignet med ENK?
Prissammenligning AS vs. ENK
Et aksjeselskap krever minimum 36 000–40 000 kr for å komme i gang. Et enkeltpersonforetak derimot kan startes helt gratis, eller med 2 250 kr hvis du ønsker registrering i foretaksregisteret. Du slipper også krav om aksjekapital.
Men forskjellen handler ikke bare om pris. Det handler om ansvar, rettigheter og vekstmuligheter. AS gir deg større frihet til å vokse, men krever også mer struktur og kontroll.
Fordeler og ulemper med AS
Fordelene med AS inkluderer begrenset personlig ansvar, mulighet for å ansette deg selv og opptjene rettigheter som sykepenger og pensjon. Du kan også hente investorer og har en mer profesjonell fremtoning.
Ulempene? Mer papirarbeid, høyere krav til rapportering og formell struktur. Og ja, det koster mer å starte. Men med god planlegging er det ofte verdt det.
Er det verdt det å starte aksjeselskap?
Det korte svaret: For mange, ja. Hvis du planlegger vekst, vil drive seriøst og ønsker trygghet både for deg og kundene dine, er AS veien å gå. Med aksjeselskap får du mulighet til å bygge noe som varer – samtidig som du beskytter deg økonomisk.
Men det er ikke for alle. Har du små inntekter og vil teste markedet, kan enkeltpersonforetak være nok i starten. Det viktige er å gjøre et bevisst valg basert på dine mål og behov.
Ofte stilte spørsmål
Hva koster det å starte et AS i 2025?
Minst 36 500 kr – 30 000 kr i aksjekapital og 5 570 kr i registreringsgebyr.
Kan jeg starte AS uten penger?
Ja, med tingsinnskudd, men det krever revisor og ekstra kostnader.
Må jeg ha regnskapsfører fra starten?
Nei, men mange velger det. Du kan bruke regnskapsprogram og gjøre det selv.
Hva kan jeg bruke aksjekapitalen på?
Driftsutgifter som utstyr, leie og gebyrer – ikke privat uttak.
Kan jeg starte AS alene?
Ja, det er fullt mulig. Du trenger bare én stifter og ett styremedlem.
Konklusjon
Å starte et aksjeselskap koster mer enn bare penger – det krever planlegging, ansvar og bevissthet rundt både nåværende og fremtidige utgifter. Likevel gir det også trygghet, fleksibilitet og bedre vekstmuligheter enn mange andre selskapsformer. Med riktig forberedelse og realistisk budsjett kan AS være en smart investering i egen fremtid, særlig for deg som ønsker å bygge noe langsiktig og profesjonelt.