Mange nordmenn ser på lønnsslippen hver måned uten å helt forstå hvordan skatten regnes ut. Ett begrep som ofte skaper forvirring, er trinnskatt. Det høres teknisk ut, men det er i bunn og grunn en måte staten sørger for at de som tjener mer, også betaler mer i skatt. Trinnskatt er ikke en ekstra skatt i tillegg til inntektsskatten – det er en del av den totale beskatningen på personinntekt, og den justeres årlig for å følge lønnsnivå og prisutvikling.
I denne artikkelen forklarer vi hvordan trinnskatten fungerer, hva satsene er for 2025, hvem som betaler den og hvilke misforståelser som ofte oppstår. Enten du er arbeidstaker eller driver for deg selv, vil innsikt i trinnskatt gjøre det enklere å forstå din egen økonomiske situasjon og ta bedre økonomiske valg.
Hva er trinnskatt?
Trinnskatt er en progressiv beskatning av personinntekt i Norge. Det betyr at jo høyere inntekt du har, desto høyere prosent betaler du i skatt på den delen av inntekten som overstiger bestemte terskler. Dette skiller seg fra flat skatt, der alle betaler samme prosent uavhengig av inntekt. Trinnskatten er altså bygd opp i ulike «trinn» der hver del av inntekten beskattes med ulik sats.
Denne modellen er ment å skape mer rettferdighet ved at de med høyere inntekter bidrar mer til fellesskapet. Samtidig sikrer det at lavtlønnede ikke belastes uforholdsmessig mye. Trinnskatt er kun en del av den totale personbeskatningen og kommer i tillegg til blant annet trygdeavgift og fellesskatt.
Slik fungerer trinnskatten
Modellen for trinnskatt fungerer trinnvis. Det betyr ikke at hele inntekten din beskattes med én høy prosent hvis du «hopper over» et trinn – kun den delen av inntekten som overstiger grensen beskattes med den høyere satsen. Dette er en vanlig misforståelse, men essensielt for å forstå systemet riktig.
Trinnskatten gjelder kun for personinntekt, ikke kapitalinntekt eller næringsinntekt (før omregning til personinntekt). Beløpene i hvert trinn og skattesatsene oppdateres årlig i statsbudsjettet. Det er derfor viktig å holde seg oppdatert på hva som gjelder hvert år.
Trinnskattesatser i 2025
Trinn 1
- Inntekt fra kr 208 051 til kr 292 850
- Sats: 1,7 %
Trinn 2
- Inntekt fra kr 292 851 til kr 670 000
- Sats: 4,0 %
Trinn 3
- Inntekt fra kr 670 001 til kr 937 900
- Sats: 13,5 %
Trinn 4
- Inntekt over kr 937 900
- Sats: 16,5 %
Satsene kan virke høye, men det er kun beløpet over hver terskel som beskattes med de aktuelle prosentene. Det gir en mer balansert og trinnvis belastning på inntekten.
Hvordan beregner man trinnskatt?
Å beregne trinnskatt krever at du først finner ut hvor stor del av din inntekt som havner innenfor hvert trinn. La oss si at du tjener 950 000 kroner i året. Da betaler du:
- 1,7 % av beløpet mellom 208 051 og 292 850
- 4,0 % av beløpet mellom 292 851 og 670 000
- 13,5 % av beløpet mellom 670 001 og 937 900
- 16,5 % av beløpet over 937 900
Ved å gjøre dette steg for steg får du frem den totale trinnskatten. Mange lønnskalkulatorer og skatteverktøy gjør denne utregningen for deg automatisk.
Hvem betaler trinnskatt?
Trinnskatt betales av alle som har en personinntekt over 208 050 kroner. Det gjelder hovedsakelig lønnsmottakere, men også næringsdrivende som beregner personinntekt. Personinntekt inkluderer inntekt fra arbeid, pensjon og ytelser – ikke kapitalinntekter som renteinntekter eller aksjegevinster.
De fleste betaler trinnskatt automatisk via arbeidsgivers innrapportering til Skatteetaten. Selvstendig næringsdrivende må derimot selv beregne og forskuddsbetale skatten.
Trinnskatt for selvstendig næringsdrivende
Selvstendig næringsdrivende betaler trinnskatt på grunnlag av sin personinntekt, som beregnes ut fra næringsinntekten. Forskjellen her er at man først må fastsette hva som regnes som «personinntekt» – noe som inkluderer visse justeringer og fratrekk fra næringsresultatet.
Dette krever ofte bistand fra en regnskapsfører, fordi feil i beregningen kan føre til for høy eller for lav innbetaling. Riktig planlegging er viktig, særlig for å sette av penger til forskuddsskatt og unngå restskatt ved årsoppgjøret.
Trinnskatt vs toppskatt – Hva er forskjellen?
Før 2016 het det som nå er trinnskatt «toppskatt». Den gamle modellen hadde bare to nivåer, mens trinnskatten består av fire – med mer finjusterte satser og inntektsgrenser. Formålet med overgangen var å gjøre skattesystemet mer rettferdig og bedre tilpasset ulike inntektsnivåer.
Mange bruker fortsatt begrepet «toppskatt» i dagligtale, men det er altså foreldet. Trinnskatt gir en mer presis fordeling av skattebelastning og unngår store hopp i marginalskatt.
Hvordan påvirker trinnskatt din totale skatteprosent?
Trinnskatten utgjør kun én del av det totale skattetrykket. I tillegg kommer trygdeavgift, fellesskatt til staten og eventuelle kommunale skatter. Det er summen av alle disse som gir din effektive skatteprosent.
Ofte ser man at personer med høy inntekt kan ha en marginalskatt (altså skatt på siste tjente krone) på over 45 %. Men den effektive skatten – altså gjennomsnittet på hele inntekten – er som regel lavere, noe som mange misforstår.
Kan du redusere trinnskatt?
Du kan ikke unngå trinnskatt direkte, men du kan redusere den skattbare personinntekten. For eksempel gjennom pensjonssparing i IPS, fradrag for fagforeningskontingent, reisekostnader og gaver til frivillige organisasjoner. For selvstendige gjelder det å kjenne til hvilke fradrag som reduserer personinntekten.
Skatteplanlegging er et effektivt verktøy for å justere seg inn i lavere trinn og optimalisere økonomien – uten å bryte noen regler. Det handler om å kjenne systemet godt.
Vanlige misforståelser om trinnskatt
En av de mest utbredte mytene er at man «taper penger» ved å havne i et høyere trinn. Det stemmer ikke. Kun det overskytende beløpet beskattes høyere, mens inntekten under terskelen beholder lavere sats. Du får altså alltid mer utbetalt av høyere lønn, selv om en større del beskattes.
En annen misforståelse er at trinnskatt gjelder hele skatten. I virkeligheten er det bare én av flere deler i det samlede skattebildet.
Hvor finner du informasjon om din trinnskatt?
Skatteetaten.no har oversikt over gjeldende trinn og satser, samt kalkulatorer for å simulere skatten din. Du kan også se lønnsslippen din – der står både trinnskatt og øvrige skatter spesifisert. For næringsdrivende anbefales det å bruke regnskapssystemer som Fiken, Conta eller Tripletex.
Ved usikkerhet kan en regnskapsfører eller skatterådgiver hjelpe deg med å forstå hvordan trinnskatt påvirker deg personlig.
Trinnskatt i praksis – erfaringer fra hverdagen
For mange lønnsmottakere har trinnskatten liten merkbar effekt fra måned til måned, fordi skattetrekket skjer automatisk og gradvis. Men når man får bonuser, høyere lønn eller bytter jobb, kan man plutselig merke utslag i skatten. For næringsdrivende er planleggingen viktigere – feilberegning kan føre til restskatt som svir.
Flere erfarer også at gode råd fra regnskapsfører gjør en stor forskjell i forståelsen av trinnskatt og hvordan man forholder seg til den over tid.
Konklusjon
Trinnskatt er et sentralt verktøy i det norske skattesystemet for å sikre rettferdig fordeling av skattebyrden. Den er ikke en straff for høy inntekt, men en måte å balansere bidragene til fellesskapet på. Ved å forstå hvordan systemet fungerer, kan du ta smartere økonomiske valg – enten du er lønnsmottaker eller næringsdrivende. Skatt trenger ikke være mystisk, bare praktisk.