Når du driver ditt eget aksjeselskap, kommer det tider hvor du må vurdere hvordan du kan styrke likviditeten. Kanskje salget ikke er helt som forventet, eller du trenger en kapitalinnsprøytning til et nytt prosjekt.
Du ser på kontoen din som privatperson og tenker: «Skal jeg bare låne penger til mitt eget selskap?» Det kan virke som en enkel løsning – og ofte er det nettopp det. Men før du lar følelsene ta styringen og overfører pengene med én gang, er det noen viktige regler, grenser og fallgruver du må ha kontroll på. For det er stor forskjell på det som virker lett, og det som faktisk er smart – særlig når Skatteetaten følger med.
Hva betyr lån fra aksjonær til aksjeselskap?
Lån fra aksjonær til aksjeselskap er akkurat det det høres ut som – du, som eier aksjer i et selskap, låner dine egne penger til selskapet. Det kan være snakk om en kortsiktig løsning for å betale regninger eller en mer langsiktig investering for vekst. Mange tenker ikke over at dette faktisk er en formell transaksjon, ikke bare en «overføring mellom kontoer». Du går fra å være aksjonær til å bli kreditor, og det har både økonomiske og juridiske konsekvenser.
Typiske situasjoner hvor dette skjer er når selskapet er nystartet og ikke får lån i banken, eller når du ønsker å unngå å ta inn eksterne investorer. Kanskje du vil sikre deg fleksibilitet uten å selge deg ned i eierskap. Det er ofte en god løsning – men det forutsetter at du behandler det profesjonelt.
Les også: Kjøregodtgjørelse 2025: Nye Satser, Skatteregler og Praktiske Eksempler
Er det lov å låne penger til eget AS?
Ja, det er lov. Men som alltid i selskapsretten: det finnes regler. Aksjeloven § 8-7 åpner for at aksjonærer kan yte lån til selskapet, men dette må skje på armlengdes avstand. Det betyr at lånet må ligne på det du ville fått i banken – med renter, avtale og tilbakebetaling.
Det du ikke vil, er å blande lån og egenkapital på en måte som får Skatteetaten til å heve øyenbrynene. I praksis må du sørge for at lånet er reelt. Har du tenkt å betale tilbake? Har du laget avtale? Alt dette spiller inn når skattemyndighetene vurderer om det er snakk om lån eller innskutt egenkapital.
Formelle krav til aksjonærlån
Du tenker kanskje at siden det er “dine” penger, trenger du ikke formelle dokumenter. Men tro meg – en skriftlig låneavtale er din beste venn. Ikke bare for revisjonens skyld, men også for å beskytte deg selv hvis noe skulle gå galt. En avtale bør inneholde lånebeløp, rente, løpetid og betalingsplan.
Tabell: Hva bør være med i en låneavtale?
| Punkt i avtalen | Forklaring |
| Lånebeløp | Hvor mye som faktisk lånes |
| Rentesats | Skal være markedsmessig |
| Tilbakebetalingsplan | Når og hvordan beløpet skal betales |
| Formål med lånet | Hva pengene skal brukes til |
| Signatur og dato | Begge parter må undertegne |
Renteberegningen er viktig – du kan ikke sette 0 % rente uten videre. Det må være en rente som speiler markedsforholdene, ellers risikerer du at Skatteetaten omklassifiserer det som kapitalinnskudd.
Fordeler og ulemper ved lån fra aksjonær
Fordelen er åpenbar: du har rask tilgang til kapital uten å måtte spørre banken eller selge aksjer. Du har også muligheten til å få renteinntekter på pengene dine – litt som å være din egen bank. Men det finnes baksider også. Hva om selskapet ikke klarer å betale tilbake? Da kan du som kreditor stå bakerst i køen hvis det går galt.
En annen risiko er skattemessig. Hvis Skatteetaten vurderer at det ikke er snakk om et reelt lån, kan det bli behandlet som innskutt egenkapital – noe som har helt andre konsekvenser, både for fradrag og skatt.
Les også: Alt om Forskuddstrekk i Norge – Regler, Eksempler og Smarte Tips
Skatte- og regnskapsmessige konsekvenser
Du må føre lånet korrekt i regnskapet – både i selskapet og hos deg som aksjonær. Renteinntektene skal inn i din selvangivelse, og selskapet må kunne dokumentere at det har fradragsrett for rentekostnadene. Men det gjelder kun hvis lånet faktisk er markedsmessig.
Tabell: Skatt og regnskap – hva må du tenke på?
| Tema | Aksjonær | Selskap |
| Renteinntekter | Skattepliktig inntekt | Fradragsberettiget kostnad |
| Tilbakebetaling | Ikke skattepliktig | Ingen skattepåvirkning |
| Uten rente | Ingen renteinntekt | Ikke fradragsberettiget |
Du må ha god dokumentasjon for å kunne bruke fradraget. Og om du lar lånet stå i årevis uten tilbakebetaling, kan det tolkes som egenkapital – og da mister du fradragsmuligheten.
Alternativer til aksjonærlån
Et aksjonærlån er ikke alltid det beste. Kanskje det er bedre å øke aksjekapitalen og heller få større eierskap? Eller vurdere konvertible lån, som kan omgjøres til aksjer senere? Noen ganger er det også mer hensiktsmessig å ta et eksternt lån for å ikke binde opp privatøkonomien.
Disse alternativene gir ulike skattemessige og eiermessige konsekvenser, så det lønner seg å snakke med en regnskapsfører eller revisor før du bestemmer deg.
Hva bør en låneavtale mellom aksjonær og selskap inneholde?
Avtalen bør være ryddig, enkel og juridisk trygg. Den skal fungere som dokumentasjon overfor både Skatteetaten og eventuelle tredjeparter, for eksempel banker eller investorer. Hvis du vil være ekstra grundig, kan du legge ved vedtak fra styret som bekrefter lånet.
Du finner mange maler på nettet, men husk at de ikke alltid passer til din situasjon. Det kan være lurt å få en revisor til å se over avtalen før signering – det koster lite, men kan spare deg for mye trøbbel.
Eksempel: Slik gjør du det riktig
La oss si at du eier 100 % av AS Eksempelkode og ønsker å låne selskapet 100 000 kroner. Først lager du en enkel avtale som spesifiserer beløp, rente på 5 %, og tilbakebetaling over to år. Du signerer avtalen som privatperson og som styreleder i selskapet.
Selskapet fører lånet som gjeld i balansen, og renten som kostnad. Du tar med renteinntekten i skattemeldingen din. Enkelt, trygt – og helt lovlig.
Vanlige feil og hvordan unngå dem
Den største feilen? Å ikke skrive noe som helst. Muntlige avtaler og overføringer uten forklaring i regnskapet skaper rot og skatteproblemer. Mange glemmer å beregne rente, eller setter den så lav at det blir urimelig.
Et annet problem er at lånet aldri tilbakebetales – da er det ikke lenger et lån, men en innbetaling som burde vært behandlet som aksjekapital. Og da mister du fradrag, og kanskje mer.
Ofte stilte spørsmål om lån fra aksjonær til aksjeselskap
Hva skjer hvis jeg ikke krever rente på lånet?
Da kan Skatteetaten anse det som gave eller egenkapital, og du mister fradragsmuligheten.
Må lånet meldes til Brønnøysund?
Nei, men det må føres i regnskapet og dokumenteres skriftlig.
Kan selskapet gå konkurs og jeg miste pengene?
Ja, du risikerer å tape pengene dine som kreditor, akkurat som en ekstern långiver.
Er det forskjell på lån fra nærstående og vanlige aksjonærer?
Nei, men det kan være strengere dokumentasjonskrav ved lån fra nærstående.
Påvirker det muligheten for å ta utbytte?
Indirekte, ja. Et selskap med høy gjeld vil ofte måtte prioritere nedbetaling før utbytte.
Konklusjon
Å låne penger fra deg som aksjonær til ditt eget aksjeselskap kan være en praktisk og fleksibel løsning, spesielt når selskapet trenger rask kapital uten å gå via banken. Men selv om det skjer mellom «deg og deg selv», må det behandles som et formelt lån med klare rammer og dokumentasjon. Det handler ikke bare om å følge loven, men om å beskytte både deg og selskapet mot fremtidige misforståelser og skatteproblemer.
Tenk på det som å bygge et solid fundament for samarbeidet mellom deg som privatperson og deg som forretningsperson. Når du gjør ting riktig fra starten av – med avtale, rente og tilbakebetalingsplan – står du sterkere både juridisk og økonomisk. Og skulle selskapet vokse seg stort og suksessrikt, vil du være glad for at du gjorde alt etter boka. Så gi selskapet ditt støtten det trenger – men gjør det på en måte som også tar vare på dine egne interesser.